Fellesantenneanlegg, bakkekringkasting / digitalt bakkenett
- planlegge, montere, sette i drift og dokumentere fellesantenneanlegg for bakke – og satellittbasert kringkasting
- bruke digitale verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
- ta hensyn til elektriske støykilder i arbeidet med data- og elektronikksystemene og utstyret
- gi brukere veiledning om data- og elektronikksystemene og utstyret
- måle elektriske størrelser i data- og elektronikksystemene og utstyret og vurdere måleresultatene
- feilsøke på data- og elektronikksystemene og utstyret etter koblings- og driftsfeil, og loggføre feilsøkingsarbeidet
- risikovurdere og sluttkontrollere det arbeidet som blir utført og vurdere kvaliteten av eget arbeid
- beskrive ulike vedlikeholdssystemer
- bruke faglig presist språk om data- og elektronikkssystemer og utstyr tilpasset brukere, supportpersonell, kolleger og representanter fra andre fagområder
- utføre arbeidet på data- og elektronikksystemer og utstyr fagmessig, nøyaktig og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, normer og produsentenes tekniske dokumentasjon for å ivareta krav til elektronisk kommunikasjon, informasjonssikkerhet, elsikkerhet, anleggssikkerhet og personsikkerhet
- utføre arbeidet på data- og elektronikksystemer og utstyr i overensstemmelse med gjeldende sikkerhetsforskrift
- utføre arbeidet i overensstemmelse med rutiner for kvalitetssikring og internkontroll
Innledning:
Se Vg2 Kommunikasjonsanlegg
En kunde ønsker å installere et antenneanlegg for digitalt bakkekringkasting. Kunden ønsker å bruke antennekontakter i en kjedet bolig med 4 leiligheter. Hver leilighet skal ha to antennekontakter. En i stua og en på soverommet. TV/radio signalet tas inn fra en antenne som er montert på taket. Antennen er rettet mot nærmeste kringkastingsantenne. Fra antennen går stamkabelen (hovedkabel) rundt de forskjellige leilighetene. For å få antennekabelen (åpen installasjon) eller antennekabel (i rør) ut fra stamkabelen videre til antennekontaktene så brukes avgrenere og fordelere. For å få tilstrekkelig sterk signal (signalnivå) i alle antennekontaktene, må det monteres en forsterker i forbindelse med antennen. I tillegg må hver antennekontakt tilpasses med rett demping slik at signalnivået ligger mellom 60 og 84 dBμV for TV og mellom 57,5 og 80 dBμV for radio.
For at vi skal kunne montere rett utstyr så MÅ vi beregne hvor stor innsignalet er, etter forsterkeren, og hvor mye demping (tap) vi har i antennekabelen, avgrener, fordeler og antennekontaktene. Dette må vi i stort sett gjøre til hver antennekontakt.
For å kunne ta imot signal fra det digitale bakkenettet og se signalet på TV trengs det en digital-tv-mottaker (set-toppbox). Det trengs en set-topbox eller innebygget mottaker til hver TV.
Kunden skal ha dokumentasjon av installasjonen. Inklusive beregningene av dempingene.
– Kringkastingsantenne: antenne som sender ut TV/radiosignaler. Se kringkastingsantennen i Oslo (Tryvasshøyda) + Tryvasshøyda, Trondheim (Tyholt)og radiomast Tromsø. Se link til flere master!
– Antenne: mottar radiosignalene og omvandler dem til elektrisk signal som førs ut i kabelen i vår installasjon.
– Forsterker – antenneforsterker – signalforsterker: forsterker (høyner) signalnivået hvis signalet fra antennen er for svak.
– Sammenkoblingsfilter: for å kunne koble sammen flere antenner, for eksempel en TV-antenne og radioantenne.
– Koaksialkabel: kabel (antennekabel) som brukes til antenneanlegg. Denne kabelen har en impedans på 75Ω.
– Stamkabel: hovedkabelen som går fra antennen og videre ut i bygget
– Antennekabel (i rør): brukes som antennekabel i en bolig eller ut fra stamkabelen
– Avgrener: Stamkabelen kommer inn i avgreneren og fortsetter videre ut. Fra avgrenen går det en antennekabel til for eksempel til en antennekontakt.
– Fordeler: fordeler signalet. Stamkabelen kommer inn i fordeleren og splittes ut i to eller flere kabler.
– Antennekontakt: uttak for radio og TV. Disse kan man få med forskjellig demping (1dB, 7dB og 14dB).
– Endemotsand: brukes i siste antennekontakt. Hvis ikke en TV eller radio er koblet i antennekotakten kommer signalet at reflektere (stusse) tilbake i kabelen for å forstyrre andre antennekontakter uten endemotstand. Noen antennekontakter har innebygget endemotstand. Endemotstandet har impedansen 75Ω.
– Signalnivå: får ikke være for svakt ELLER for sterkt. Måles i dBμV (desibel-mikro-volt).
– Demping: er hvor mye signalet dempes (minker). Demping måles i dB (desibel).
– Støykilde/forstyrrelse: alle elektriske apparater lager støy. Det forekommer også atmosfæriske forstyrrelser. Dette må vi ta hensyn til.
– Digital-tv-mottaker (set-toppbox) DVB-T: det trengs en mottaker til hver TV. Mottakeren har kortplass slik at en kan velge de kanalene som man vil ha. NRK er gratis men de andre TV-kanalene koster penger.
– Feltstyrkemålere: brukes for å dokumentere at det er rett signalnivå i antennekontakten og ved feilsøking.
– Her finner du den kringkastingsantennen som er best for deg – sjekk din dekning
– link til forklaring av kringkastingsantenne fra malzev.tripod.com.
– Antenneguide fra ntv.no
Planlegging
Husk på å spare på noter fra planleggingen. Planleggingen brukes som dokumentasjon som leveres kunden. Les om dokumentasjon i §12 (fel).
Din oppgave:
* Ut i fra den tenkte installasjonen skal du tegne hvor antennekontakten, forgrener, avgrener, forsterker og antenne skal plasseres. Ut fra denne tegningen skal du beregne hvor mange meter kabel som brukes til hver antennekontakt.
* Du skal beregne dempingen fra antennen frem til antennekontaktene i tenkte installasjonen.
* Du skal installere to leiligheter med til sammen 4 antennekontakter for eksempel i en bås med stendere.
* Du skal sluttkontrollere og sammenstille dokumentasjonen. Se Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sitt regelverk. Tidligere Post- og teletilsynet, ekom-loven og autorisasjonsforskriften.
Din installasjon gjør du på en vegg i en bås eller lignende. Bruk skjult installasjon til din installasjon.
Tidsplan:
* Lag en tidsplan for din oppgave på skjema. Tidsplanen skal innholde hvor mange timer du forventer å bruke på oppgaven.
Risikovurdering:
Hvilke farer kan oppstå ved installasjonen av en antenneinstallasjon? Les også om sikkerhet og jording av antenneanlegg i læreboken Kommunikasjonsanlegg
Risikovurdering er å finne ut hvilke farer som kan oppstå:
– hvor skal en eventuell antenne plasseres? Er det noen farer ved montering av antenne?
– kan antennen monteres stabilt slik at den tåler en storm uten å falle ned?
– trenger anlegget å beskyttes med ekstra jording med tanke på lynnedslag eller statisk elektrisitet?
– trenger anlegget overspenningsbeskyttelse?
– hvordan skal kabelen trekkes? Er det lett å trekke kabelen eller må det brukes stige eller lignende?
– trengs det noen ekstra beskyttelse av koaksialkabelen når den monters ute eller på utsatte steder?
– kan det oppstå forstyrrelser fra andre elektriske anlegg?
– skal det bores hull i vegger? Kan det være noen fare med dette?
– trenger noe av utstyret spenning? Hvilke farer er det i forbindelse med installasjon av stikkontakter?
Risikovurdering består av to deler:
– Arbeidet – En del er der du finner ut hvilke farer det er med å utføre selve oppdraget eller arbeidet.
– Elinstallasjonen – Den andre delen går på å finne ut elektriske farer med din elinstallasjon, både før og etter at den elektriske installasjonen er ferdig.
RISIKOVURDERING: ARBEIDET
Les info om risikovurdering i forbindelse med å utføre arbeidet på Arbeidstilsynet.no
”Med risiko menes sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.”
‘Farekilde’ er alle forhold som kan forårsake skade. Det kan være kjemikalier, maskiner, arbeid i høyden, tunge løft, stress, osv. Husk at risiko ikke begrenser seg til umiddelbare, fysiske farer. De hyppigste årsakene til skader og sykdom i arbeidslivet i dag, er ergonomiske og psykososiale forhold som muskel- og skjelettplager, stress, konflikter, etc. En vurdering av risiko må derfor også omfatte slike spørsmål.
Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen:
– Hva kan gå galt?
– Hva kan vi gjøre for å hindre dette?
– Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?
En enkel risikovurdering kan gjøres i fire trinn:
– Trinn 1: Finn farekildene
– Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?
– Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det?
– Trinn 4: Tiltak og videre arbeid Kilde Arbeidstilsynet
* Fyll ut hjelpeskjema om risikovurdering fra Arbeidstilsynet. Her skriver du de farer som kan oppstå under arbeidet med å installere lysbryteren og stikkontakter. For eksempel om du skal stå på stige, bore i vegg eller andre farer. Skriv ned alle andre farer som du mener kan oppstå i forbindelse med denne installasjonen.
RISIKOVURDERING: ELEKTRISK INSTALLASJON
Les §16 i fel om risikovurdering i forbindelse med elinstallasjonen.
* Fyll ut risikovurdering «rapport fra risikovurderingen» fra NELFO – husk på å skrive inn kommentarer for å vise at du har forstått hvert punkt. Les veiledningen.
RISIKOVURDERING: EKOM INSTALLASJON
* Fyll ut risikovurdering for EKOM «Rapport fra risikovurdering av ekomnett» fra NELFO – husk på å skrive inn kommentarer for å vise at du har forstått hvert punkt. Les veiledningen til «Rapport fra risikovurdering av ekomnett»
Tegninger:
Bruk gjerne tegneprogram på PC.
* Lag en tegning for kundens hele antenneinstallasjon i de 4 leilighetene. Husk på plassering av antennekontaktene. Det er også viktig å planlegge kabelføringen med tanke på lengde og forstyrrelser. Finne ut hvor det er hensiktsmessig å montere antenne, forsterker, avgrener og fordeler.
* Lag et enlinjeskjema over hele antenneanlegget og skriv inn kabelavstandene ut fra installasjonstegningen i forrige oppgave. Se i læreboken Kommunikasjonsanlegg
* Lag en arrangementstegning over anlegget du skal installere, som viser hvor du plasserer utstyret på veggen.
Beregninger:
* Lag et oppsett med signalnivået etter forsterkeren, demping i kabelen, avgrener, fordeler og antennekontakten. Tilpass avgrener, fordeler og antennekontakten slig at signalnivået blir riktig i hver antennekontakt. Beregning skal gjøre for hver antennekontakt. Se i læreboken Kommunikasjonsanlegg for veiledning
Materielliste:
* Lag en materialliste for kundens installasjon. Bruk skjema
– Antenne
– Forsterker – antenneforsterker – signalforsterker
– Sammenkoblingsfilter
– Antennekabel (i rør)
– Avgrener
– Fordeler
– Antennekontakt
– Endemotsand
– Feltstyrkemåler for DVB-T fra http://www.elma-instruments.no
Gjennomføring
Husk fagmessing utførsel!
Montasje
Utfør risikovurderingen «Rapport fra risikovurdering av ekomnett». Les veiledningen til «Rapport fra risikovurdering av ekomnett»!
Utfør arbeidet fagmessig, nøyaktig og i overensstemmelse med lover, forskrifter, normer og produsentenes tekniske dokumentasjon! Se Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sitt regelverk. Tidligere Post- og teletilsynet, ekom-loven og autorisasjonsforskriften.
* Monter ditt utstyr på veggen ut ifra arrangementtegningen. Husk på høyde på antennekontaktene. Vær nøye med å lage en pen installasjon.
* Trekk koaksialkabelen mellom ditt utstyr.
* Monter antennen ute. La den peke mot nærmeste kringkastingsantenne. Husk på å plassere antennen slik at det er mulig å trekke antennekabelen til din installasjon for å kunne teste antenneanlegget ditt.
Se “Montering av antenne” fra Norges televisjon (NTV).
Se også “Fakta om mottaksforhold” fra Norges televisjon (NTV).
* Koble antennekabelen til din installasjon. Se veiledning.
Testing
Driftsetting og justering.
Les i læreboken Kommunikasjonsanlegg
Funksjonsprøv installasjonen:
– Alternativ A, med feltstyrkemåler- kontrollmål med instrumentet i dine antennekontakter at det er riktig signalnivå. Noter måleresultatene.
– Alternativ B, hvis skolen ikke har feltstyrkemåler: koble en TV til antennekontakten og søk etter kanaler på TV-en. Kontroller om det er bra bilde. Noter resultatene.
Feilsøking
* Les i læreboken Kommunikasjonsanlegg om feilsøking hvis det ikke er noen signal eller TV-bilde.
* La en medelev lage feil på anlegget og utbedre feilene.
Dokumentasjon
Sluttkontroll
* Se Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sitt regelverk. Tidligere Post- og teletilsynet, ekom-loven og autorisasjonsforskriften.
Bruk skjema fra NELFO for «EKOM-sluttkontroll» av anlegget. Les veiledning for «EKOM-sluttkontroll»
Kursfortegnelse
Hvis du har installert stikkontakter eller annet elektrisk utstyr som er koblet til en kurs skal du lage en kursfortegnelse
* Bruk ”5 sikre” og fyll ut skjemaet.
FDV-dokumentasjon
Ved installasjoner på bedrifter eller fellesanlegg skal det leveres FDV-dokumentasjon til eier av anlegget.
* Finn og print ut FDV-dokumentasjonen for utstyret. – Antenne, – Forsterker – antenneforsterker – signalforsterker, – Sammenkoblingsfilter, – Koaksialkabel:antennekabel og stammkabel, – Avgrener, – Fordeler, – Antennekontakt, – Endemotsand
Utstyrsdokumentasjon
Les om CE merking (www.standard.no) og om utstyrsdokumentasjon.
* Lag utstyrsdokumentasjon. Bruk skjema
Brukerveiledning
* Kunden skal ha en brukerveiledning av antenneanlegget.
Samsvarserklæring
* Lag en samsvarserklæring – EKOM.
* Samle sammen alle tegninger, utregninger og skjema du har lagd. Sortere dem slik at det blir pent og ryddig. Kunden skal ha denne dokumentasjonen.
Vurdering
Min innsats:
* Hvordan var mitt planlagte tidsforbruk i forhold til virkelig tidsforbruk? Hvis det er forskjell, hva er grunnen? Skriv en kort begrunnelse.
* Hva har jeg lært av denne oppgaven? Skriv en kort forklaring.
* Hva var det som var bra med denne oppgaven? Skriv en kort begrunnelse hvorfor det var bra.
* Hva kan jeg gjøre bedre neste gang jeg installerer et antenneanlegg? Skriv en kort forklaring.
* Hvilken karakter mener jeg at jeg skal ha på denne oppgaven? Bruk skjema.
* Læreren setter karakter på oppgaven din sammen med deg på skjemaet du brukte.